FORSIDEN NYHETER OM OSS AKTIVITETER KONTAKT
VOKSNE BARN UNGDOM MEDLEMSSIDER TEKNIKKSIDER
"Jeg takler stress i hverdagen bedre, etter at jeg begynte å trene karate!"
- Terje (28)

Reisebrev fra Nederland

Linda Lund - 27.02.13

Denne gangen gikk turen til Nederland! Da sensei Kenneth Langballe (5. dan) og jeg var på treningsleir i Spania i fjor sommer, inviterte nederlenderne oss til å komme på deres treningssamling. Vi bestemte oss for å reise til et nytt sted for å trene med sensei Wicks, og Nederland viste seg å være et bra valg. Vi ble tatt godt i mot av Wado-familien, og man skal lete lenge etter tilsvarende imøtekommenhet og vennlighet. Av internasjonale deltakere var det - i tillegg til oss to fra Norge - deltakere fra Finland og Belgia, og fra Nederland var det tilreisende fra mange forskjellige klubber. Man rekker å bli godt kjent på en slik treningshelg, og det frister å reise tilbake. 

 
 
Nederlenderne hadde hjulpet oss med å velge et bra hotell med fantastisk frokost, hvilket vi satte stor pris på. Som sagt ble vi tatt veldig godt vare på, vi ble hentet på hotellet og kjørt til og fra hallen begge dagene. Treningstidene var kl 11:15-15:30 lørdag, med et kvarters pause, og kl 11:15-13:15 søndag, i henholdsvis to forskjellige treningshaller i utkanten av Dordrecht. 

Sensei Wicks instruerte først i Pinan Godan, deretter var det Wanshu. I begge kataene hadde han stort fokus på både detaljer i enkeltteknikkene, og på kombinasjoner. Han understreket spesielt kataprinsipp nr 4 Waza no Kankyu, som betyr variasjon i tempo, men også de andre kataprinsippene, særlig kataprinsipp nr 1 Ikita Kata, som betyr at kataen skal være levende og at man må forestille seg sin motstander.

Etter et kvarters pause hvor vi fikk utdelt bananer, vann og sjokolade, var det over til parteknikker. Først var det Sanbon Kumite Jodan Uke Nihonme og Sanbonme. Sensei Joop (6. dan) fra Nederland hjalp til med å korrigere utøverne. Deretter var det Maegeri Uke Sanbonme og Gohonme, med fokus på riktig forflytning av fremfoten og hoftebruk. Så var det Ohyo Kumite Yonhonme, hvor vi ble forklart nøyaktig hvilket nervepunkt albuen er ment å treffe, og hvor vi ble utfordret på å ikke signalisere den første teknikken.

Så overrasket sensei Wicks meg med å ta meg frem foran alle, og jeg ble bedt om å vise Ohyo Kumite Nanahonme på sensei Langballe. I denne kumiten understreket sensei Wicks viktigheten av reelle angrep, noe som er viktig i alle parteknikker. Det neste vi trente på var Tanto Doori Ipponme, som alltid er like gøy. På denne treningen fikk sensei Langballe, min treningspartner Kikka Alamommo fra Finland og jeg, alle overrakt hver vår plakett i gave fra nederlenderne. Teksten sier: Wado for life. 
 
Etter å ha blitt transportert til hotellet etter trening, rakk vi en liten tur inn til Rotterdam, før vi - igjen - ble tatt godt vare på og hentet på et avtalt sted i sentrum og kjørt til middagen på byens beste kinesiske restaurant. Jeg har vært på noen kinesiske restauranter verden over, og ingen så bra som denne. Maten var fantastisk bra, lokalet hadde en herlig atmosfære og det var god stemning rundt bordet.
 
Etter middagen tilbudte sensei Joop å vise sensei Wicks, sensei Langballe, Kikka og meg Rotterdam by night. Sensei Joop guidet oss gjennom byen og vi fikk sett artige detaljer vi ellers aldri ville fått se. Spesielt inntrykk ga turen ned i undersjøtunellen som går mellom sentrum og sørsiden av Rotterdam. Rulletrappen var bygget i tre, og vel nede i den lange tunellen var det syklister, og skilt med fartsgrense på 30 km/t. Vi så en gruppe som trente, og hørte ropene fra slagteknikkene deres. Før dette besøket hadde vi ingen ide om at tunellen ofte er anvendt som treningsarena, i mangel på haller og godt lokalisert i ly for vær og vind.
 
Søndag begynte vi dagen med utdeling av graderingsdiplomer. Michel van Ijzendoorn graderte til 1. dan etter trening dagen før, og Chris Christodoulatos fikk diplom for sin gradering til 3. dan i november i fjor. Så var det tid for kata. Vi begynte med Pinan Shodan, for så å gå over til Pinan Yondan og deretter Rohai. Som alltid i kata ble det understreket at man ved guananash ikke skal begynne på kataen umiddelbart, men når man har det rette fokuset, og kataprinsippene ble presisert også denne dagen. Vi ble utfordret på å havne der man begynte, for så å forsøke å finne ut hvilken teknikk man beveger seg for mye eller for lite på. Igjen var det mat og drikke til utdeling til utøverne, hvilket ga opplevelsen enda et løft.

En stor takk til sensei Wicks for god instruksjon og ny inspirasjon, til sensei Joop og de andre nederlenderne for et godt arrangement og for å ha tatt så godt vare på oss, og til min treningspartner Kikka for god og nådeløs sparring.
 
Linda Lund, 1. dan
nestleder i Karateklubben Hiryukan

 

« Reisebrev fra UK Winter Course, 2013 Trening i desember og oppstart i januar »